Rv 3/ 25 Løten – Elverum

Fremdrift og nabokontakt

15 august

Fra grasmark til blomstereng

avatar

Karoline Celius

Ingen kommentarer

Som vi har nevnt tidligere har nye rv.3/25 høye miljøambisjoner. Det er ikke til å stikke under en stol at den nye veien gjør et større inngrep i dyrka mark og naturen. Vi er derfor svært opptatt av at nye landbruksarealer blir etablert og allerede etablerte arealer blir optimalisert. Like viktig er det biologiske mangfoldet i Løten og Elverum kommuner. Skanska har i samarbeid med NIBIO (norsk institutt for biøkonomi) inngått et samarbeid om innsamling av stedegnede blomsterengfrø som skal plantes i krysset på Tønset. NIBIO forteller oss her litt om fremgangsmåten for innsamling av frøene og hvilken betydning blomsterenga har for insekter og dyr.

Ill: Gammel slåtteng

Gamle slåtteenger uten gjødsling og med bare en sein høyslått pr år, eventuelt i kombinasjon med vår eller høstbeite, er blant landets mest artsrike habitater for blomstrende urter og insekter. Dessverre har utviklinga i landbruket med enten intensivering (kraftigere gjødsling, bruk av plantevernmidler og flere slåtter pr år) eller ekstensivering (mangel på slått og dermed ofte gjengroing) ført til at forekomsten av slike enger er kraftig redusert. Her kan veikanter spille en viktig kompenserende rolle for å opprettholde leveområdene for verdifulle  planter og pollinerende insekter.

I forbindelse med den nye RV 25 vil det ved veikrysset på  Tønset blir anlagt 4-5 daa blomstereng bestående minst ti flerårige blomstrende engarter; prestekrage, blåkokke, småvokst tidigblomstrende rødkløver og mange flere. Norsk blomsterengfrø har hittil ikke vært lett å få tak i, men Skanska har inngått avtale med Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) som gjennom prosjektet ‘Fra grasmark til blomstereng’ har starta med innsamling og oppformering  av blomsterengarter (www.blomstereng.no). Innsamling pågår i 2019  og det legges vekt på å bruke frø av mest mulig stedegne populasjoner fra innlandet, eventuelt supplert med frø fra Nordmarka og Ringerike. Urtefrøet vil bli sådd i blanding med svaktvoksende norske  grasarter som rødsvingel, sauesvingel og engkvein, disse også utelukkende av norske sorter og herkomster.

Det er viktig å huske at de  flotte slåtteengene i landbruket er et resultat av årtier med riktig skjøtsel. Ved anlegg av blomstereng ved såing av frø er det derfor viktig å ha tålmodighet. Mange arter vil danne en rosett i såingsåret, men ikke blomstre før året etter såing. Noe frø trenger også vinterpåvirkning for å spire. Mangfolder av planter, og dermed av insekter,  vil med andre ord øke etter hvert.

Like viktig som stedegne norske frøblandinger er det at jorda på ikke er for oppgjødsla, næringsrik og tørkesterk.  Blomsterenga blir som regel  gjerne finest på mager jord. Dette har Skanska tatt hensyn til ved valgt av vekstmasser til områdene rundt veikrysset på Tønset.

Illustrasjon Tønset krysset, Aas-Jakobsen

Vi gleder oss til å se resultatet av de innsamlede frøene som skal pryde krysset på Tønset.

Leave a comment

(Required)

(Required, will not be published)